Slaver av appetitten
(1864) Sp. Gifts IV, 129-131
245. Det finnes en del mennesker som bekjenner seg til å tro sannheten, og som hverken bruker tobakk, te eller kaffe, men likevel føyer appetitten på andre måter. De spiser kjøtt som er sterkt krydret, og som serveres i fet saus. Dette viser at deres appetitt er blitt så fordervet at de ikke er tilfredse med mindre kjøttet er tilberedt på den mest skadelige måten. Maven blir betent, fordøyelsesorganene blir overansttengt, og maven må arbeide hardt for å kunne ta seg av den tunge byrden som blir lagt på den. Når maven har gjort sin gjerning, er den helt utmattet, og dette skaper en følelse av tretthet. Men mange tar feil av dette symptom og tror at det må være sulten som melder seg, og uten å gi maven tid til å hvile spiser de igjen for å fjerne sultfornemmelsen. Jo mer vi føyer appetitten, desto større vil dens krav om tilfredsstillelse bli. Men denne svakhetsfølelsen er i alminnelighet en følge av å ha spist kjøtt, spist for ofte og for meget. . . .