En unaturlig appetitt må temmes
(1890) C.T.B.H. 150, 151
248. Gud har ved sitt forsyns styrelse ledet sitt folk ut fra verdslige seder og skikker, bort fra tilfredsstillelsen av appetitten og lidenskapene, for å stille dem på selvfornektelsens plattform, så de kan praktisere måtehold i alle ting. Dem som Gud leder, skal være et særskilt folk. De skal ikke ligne verden. Hvis de vil følge Guds ledelse, kan de fullføre hans hensikter, og de vil innordne sin vilje under hans. Kristus vil bo i deres hjerte, og Guds tempel vil fortsatt være hellig. Apostelen sier at vårt legeme er et tempel for Den Hellige Ånd. Gud ønsker ikke at hans barn skal fornekte seg i den grad at det vil svekke deres fysiske kraft. Han krever bare at de skal lyde naturens lover for å verne om sin fysiske helse. Han har merket opp naturens vei for oss, og den er bred nok for alle kristne. Med gavmild hånd har han sørget for en rik variasjon av gode ting til livets opphold og til vår glede og tilfredsstillelse. Men forat I skal bli i stand til å kunne glede oss over en naturlig smak, som kan hjelpe oss til å bevare helsen, må vi innskrenke appetittens makt. Gud sier til oss: Pass på! Du må holde appetitten i tømme! Du må ikke føye en unaturlig appetitt! Hvis vi kjæler for en fordervet appetitt, krenker vi heisens lover, og vi pådrar oss ansvaret for å ha skadet kroppen og pådratt oss sykdom.