Den maten som denne familien spiste, kunne ikke omdannes til godt blod og gi et vennlig sinnelag. Barna var bleke, og noen av dem hadde motbydelige sår i ansiktet og på hendene. Enkelte var nesten blinde av stygge sår omkring øynene, og det skjemmet de vakre ansiktene deres. De av barna som ikke hadde utslett eller sår, var plaget av hoste, snue eller vanskeligheter med halsen eller lungene. Jeg la merke til en liten gutt på tre år. Han led av diare. Han hadde feber, men ville likevel stadig ha mer mat. Det var ikke fem minutter mellom hver gang han forlangte enten kake, kylling eller syltetøy. Og moren føyde ham som en slave uten å gjøre innvendinger. Hvis maten ikke kom så fort som han ønsket, skrek han, og når han ble riktig sint og slem, sa moren: "Ja, ja, gutten min! Vent nå litt, så skal du få det!" Men når han så hadde fått maten i hånden, kastet han den på gulvet.