En liten pike på omkring seks år satt og spiste kokt skinke og smørbrød. Plutselig fikk hun øye på min tallerken. Der så hun noe mat som hun ikke hadde fått, og straks nektet hun å spise sin egen mat. Hun forlangte åfå noe av min mat. Jeg satt og spiste på et deilig, rødt eple, og jeg trodde at det var det hun ville ha. Jeg ga henne et riktig fint eple fordi jeg syntes synd på de stakkars foreldrene. Den lille piken rev eplet til seg og kastet det foraktelig bortover golvet. Jeg tenkte ved meg selv at hvis denne piken får lov til å få sin vilje, så vil hun snart bli en skam for sine foreldre.