Mange mødre forsømmer å gi sine døtre undervisning i dette viktige faget. De tar på seg tunge byrder av plikter og arbeid, mens døtrene får frihet til å besøke venninner, spille krokket eller fordrive tiden med andre fornøyelser. Men dette er misforstått kjærlighet og uklok vennlighet. På denne måten får barna skader som ofte ikke kan heles gjennom et langt liv. Når de unge døtrene er så store at de burde bære noen av livets byrder, er de ikke i stand til å kunne gjøre det. De bryr seg ikke om å ha plikter og byrder. De går frie og ledige og unndrar seg ansvar og bekymringer, mens mødrene holder på å segne under byrdene av omsorg og hardt arbeid. De presses ned som en vogn som er tungt lastet. Døtrene mener naturligvis ikke å være uvennlige eller late. De er bare tankeløse og likesæle. Hvis de hadde lagt merke til mødrenes trette øyne og smertefulle ansiktstrekk, ville de ha tilbudt seg å bære størstedelen av byrden. Hvis mødrene ikke får avlastning og hvile, vil de sannsynligvis bli syke og bukke under.