Selvforskyldt uvitenhet øker synden
(1868) 2T 70, 71
53. Det er vår plikt å kjenne til hvordan vi kan holde kroppen i den best mulige form, og det er en hellig plikt å leve opp til det lys som Gud i sin nåde har gitt oss. Hvis vi lukker våre øyne for lyset av frykt for at vi skal se våre feil som vi er uvillige til å rette på, blir våre synder ikke mindre, men større. Hvis vi vender oss bort fra lyset i ett tilfelle, vil vi også ringeakte det i et annet. Det er nøyaktig like meget synd å krenke legemets lover som det er å bryte et av de ti bud, for vi kan ikke gjøre hverken det ene eller det andre uten å bryte Guds lov. Vi kan ikke elske Gud av hele vårt hjerte, sinn, sjel og styrke, så lenge vi elsker appetitten og smaken høyere enn Gud. Vi svekker daglig vår kraft til å forherlige Gud, men Gud krever hele vår styrke og hele vårt sinn. Ved våre uheldige vaner svekker vi selve livskraften, og likevel bekjenner vi oss til å være Kristi etterfølgere som gjør de siste avsluttende forberedelser for udødelighet.