Ved våre sammenkomster tillater vi at maven blir belastet med mat som ikke er så enkel og lettfordøyelig som den maten vi pleier å få hjemme, og under hverdagens anstrengende arbeid krever kroppen dobbelt eller kanskje tredobbelt så meget energi som den gjør når vi sitter stille. Det gjør at hjernen døser av, slik at det er vanskelig å fatte de evige ting. Og når møtene er slutt, er vi kanskje skuffet over at vi ikke har merket mer av Guds Ånds påvirkning. . . . Nei, forberedelsene til mat og klær må komme i annen rekke, og en dyp hjerteransakelse må begynne i hjemmene.