(1870) 2T 364
59. Selv om dere er nøye når det gjelder matens kvalitet, er det da sikkert at dere ærer Gud i legeme og ånd, som hører Gud til, ved den mengde mat dere spiser? De som belaster maven med mat, og på den måten forstyrrer organismen, makter ikke å verdsette sannheten når de hører den. De kan ikke vekke hjernens bedøvede sanser, slik at de kan se verdien av forsoningen og det store offer som ble gjort for den falne menneskehet. Det er umulig for slike mennesker å fatte den store, dyrebare og overordentlig rike belønning som venter de trofaste seiervinnere. Den dyriske del av vår natur må ikke få lov til å herske over moralen og fornuften.