(1867) 1T 548,549
60. Noen kjæler for en grådig appetitt, som strider mot sjelen, og er en stadig hindring for sin åndelige vekst. De føler alltid en anklagende samvittighet, og hvis noen sier den nakne sannhet til dem, blir de straks fornærmet. De dømmer seg selv, og de føler at visse emner som blir fremholdt, er valgt med hensikt for å røre ved deres ømme punkter. De føler seg såret og bitre, og holder seg borte fra de helliges sammenkomster. De trekker seg tilbake fra møtene, for da blir deres samvittighet ikke så lett såret. De mister snart interessen for møtene og kjærligheten til sannheten. Og hvis de ikke gjør en fullstendig forandring, vil de innta sin plass med den opprørske skaren som står under Satans sorte banner. Men hvis disse ulykkelige ville korsfeste kjødets lyster som strider mot sjelen, ville de stille seg slik at sannhetens piler ikke kunne såre dem. Men så lenge de kjæler for en grådig appetitt, og på den måten dyrker sine avguder, gjør de seg til skyteskive for sannhetens perler som rammer dem, og når de hører sannheten, må de nødvendigvis bli såret. . . .