Predikanten bør avslå en slik velment, men likevel uklok gjestfrihet, selv om han derved risikerer å bli beskyldt for å være uhøflig. Våre trossøsken burde ba så meget sann vennlighet at de lot være å friste predikanten på denne måten. Det er galt av dem å lokke predikanten til å spise usunn mat. Verdifulle talenter er på denne måten gått tapt for Guds sak. Og mange sometulå er i live, har på denne måten mistet halvdelen av den kraft og energi som deres evner kunne prestere. Fremfor alle andre bør predikantene passe seg for å overbelaste hjernen og nervene. De må omhyggelig unngå all mat og drikke som har tendens til å irritere eller opphisse nervene. Etter opphisselse følger depresjon. Overdreven nytelse vil gjøre sinnet omtåket, og tenkeevnen blir uklar og forvirret. Ingen kan bli en dyktig åndsarbeider før han har lært å øve nøye kontroll med sine spisevaner. Gud kan ikke la sin Hellige Ånd hvile over personer som holder krampaktig fast på vaner som vil svekke både sjel og legeme, til tross for at de har fått kunnskap om hvordan de hør spise for å bevare helsen.