R. & H., 25. jan. 1881
92. De som bekjenner seg til å være gudfryktige, må ikke betrakte legemets helse på en likegyldig måte, og de må ikke innbille seg at de ikke gjør noen synd ved å føye appetitten, og at dette ikke vil virke inn på deres åndelighet. Det finnes nemlig en nær sammenheng mellom vår fysiske og vår moralske natur. Vår standard for dyd og ærbarhet blir hevet eller senket i forhold til våre fysiske vaner. Overdreven nytelse av endog den beste mat vil sette våre moralske følelser i en sykelig tilstand. Og hvis maten ikke er sunn og god, vil virkningene bli langt verre. Enhver vane som hindrer kroppens normale funksjoner, skader våre høyere og edlere åndsevner. Forkjærte spise- og drikkevaner leder til uriktige tanker og handlinget. Ettergivenhet for appetitten styrker de dyriske tilhøyelighetene og gir dem innflytelse over vårt sinn og våre åndsevner.