Denne fryktelige avgjørelsen reiste straks en skillemur mellom dem og de andre som ifølge Guds befaling ville rense seg selv "fra all urenhet på kjød og ånd og fullende sin helliggjørelse i Guds frykt". De likefremme vitnesbyrdene sto i veien for disse oppviglerne, og de ble urolige. Men de fant en viss tilfredsstillelse i å kjempe imot vitnesbyrdene. De prøvde å få både seg selv og andre til å tro at vitnesbyrdene var falske. De sa at folket var uten skyld, men at det var vitnesbyrdene med sine irettesettelser som laget vanskelighetene. Og da oppviglerne foldet ut sitt banner, samlet alle de utilfredse seg om det - alle de åndelig uføre, halte, lamme og blinde - og de forente sine anstrengelser for å splitte og så uenighet.