Jeg føler oppriktig medlidenhet med familier som nylig er kommet med i sannheten, og som er så fattige at de ikke vet hvordan de skal få tak i mat til sitt neste måltid. Det er ikke min plikt å tale til slike mennesker om helse1mst. Det er en tid til å tale og en tid til å tie. Under slike forhold må vi vokte oss for å komme med kritiske eller fordømmende ord. Vi må heller si noe som kan være til oppmuntring og velsignelse for dem. De som har levd hovedsakelig påkjøtt i hele sitt liv, kan ikke se noe galt i å fortsette med det. Men vi må behandle dem på en vennlig måte.