På grunn av dette hadde mange mistet interessen for bladet. Daglig kom det brev fra misfornøyde abonnenter som skrev: "Stryk mitt navn på abonnentlisten." . . . I hele Vesten var det ikke lenger mulig å vekke interesse for dette bladet. Vi forsto at de som skrev i bladet, hadde fjernet seg et godt stykke fra folket. De var gått for langt. Hvis vi går inn for ideer. som er så radikale at endog oppriktige kristne, som er helsereformens venner, ikke kan godta dem, hvordan kan vi så vente å kunne gjøre noe for de vantro, som vi bare kan nå gjennom helsebudskapet?