Dag og natt studerte han Jesajas fascinerende skildringer av den herlighet Messias skulle ha. Han var kvisten av Isais stubb, en konge som skulle regjere i rettferdighet. «Han dømmer småkårsfolk med rettferd.» Han er «et ly mot vinden ... , som skyggen av et mektig fjell på jord som tørster etter vann». Israel skal ikke lenger kalles «Den forlatte» eller deres land «Ørken». Men Herren skal kalle det «Min kjæreste» og deres land «Hustru»4 Dette herlige synet opptok Johannes i hans ensomhet.