Han betraktet kongen i hans skjønnhet og glemte seg selv. Han så hellighetens storhet og følte seg selv udyktig og uverdig. Han var beredt til å stå frem som Herrens sendebud uten å frykte noe menneske, for han hadde sett ham som var guddommelig. Rank og fryktløs kunne han stå overfor jordiske herskere fordi han hadde bøyd seg dypt for kongenes konge.