Jødene hadde mistolket Guds løfte om evig gunst for Israel: «Så sier Herren, han som satte solen til å lyse om dagen og ordnet det så at månen og stjernene lyser om natten, han som rører opp havet så bølgene bruser, - Herren, Allhærs Gud, er hans navn: Lar jeg disse ordninger vike, lyder ordet fra Herren, skal også Israels ætt for alltid opphøre å være mitt folk. Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt det de har gjort, sier Herren.» Jødene mente at fordi de var Abrahams ætlinger, kunne de gjøre krav på dette løftet. Men de overså de betingelser som Gud hadde fastsatt. Før han gav løftet, hadde han sagt: «Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk .... For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.»5