Da Jesus ble ført ut i ødemarken for å fristes, var det Guds Ånd som ledet ham. Han innbød ikke til fristelse. Han gikk ut i ødemarken for å kunne være alene, for å tenke over sin misjon og sin gjerning. Ved faste og bønn skulle han styrke seg til den blodbestenkte stien han måtte gå på. Satan visste at Kristus hadde gått ut i ødemarken, og han mente at dette var det rette øyeblikket til å oppsøke ham.