I den siste store kamp mot Satan vil de som er tro mot Gud, oppleve at hver jordisk støtte blir fjernet. Fordi de vil etterleve hans lov fremfor å være lydige mot menneskelige myndigheter, vil de bli nektet å kjøpe og selge. Til sist blir det gitt påbud om at de skal dø. Men til den lojale er løftet gitt: «Han får bo på høye steder, med bratte fjell som tilfluktssted; han får sitt brød og mangler ikke vann.» Ved dette løfte vil Guds barn leve. Når jorden blir herjet av hungersnød, skal de få mat. «De blir ikke til skamme i onde tider, i hungerens dager blir de mette.» Det var denne nødens tid profeten Habakkuk så frem til. Hans ord gir uttrykk for menighetens tro: «For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår feil, og markene gir ikke føde. Sauene er borte fra kveen, og fjøset er tomt for fe. Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud.»7