Døperen Johannes' hode ble brakt til Herodias, og hun tok imot det med djevelsk tilfredshet. Hun hoverte over sin hevn og smigret seg med at Herodes ikke mer ville få samvittighetskvaler. Men hennes synd brakte henne ingen lykke. Hennes navn ble beryktet og avskydd, og Herodes ble mer pint av anger enn han hadde vært på grunn av Johannes' advarsler. Innflytelsen av Johannes' undervisning opphørte ikke. Den skulle nå ut til hvert eneste slektsledd til tidens slutt.