Lederne i Jerusalem hadde sendt ut spioner for å finne et eller annet påskudd for å ta livet av Jesus. Han svarte med å gi dem et bevis på sin kjærlighet til menneskene, sin aktelse for loven og sin makt til å frelse fra synd og død. Han sa derfor om dem: «De gjengjelder godt med ondt og gir hat igjen for min. kjærlighet.» Han som på fjellet gav dette påbud: «Elsk deres fiender!» var selv et forbilde på dette prinsippet ved ikke å gjengjelde «ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord», men «tvert imot velsigne». 1