Jesus holdt nettopp på med å undervise i Peters hus. Som vanlig satt disiplene tett inntil ham. Det var også «noen fariseere og lovlærere til stede; de var kommet fra alle landsbyene i Galilea, fra Judea og Jerusalem». De var kommet for å spionere og prøve å finne noe å anklage Jesus for. I tillegg til disse offentlige personene samlet det seg en blandet folkemengde, både de ivrige, de ærbødige, de nysgjerrige og de vantro. Forskjellige nasjonaliteter og alle lag av folket var representert. «Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede.» Livets Ånd hvilte over forsamlingen, men fariseerne og lovlærerne merket den ikke. De følte ikke noen trang, og helbredelse var ikke noe for dem. «Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.»5