Slektenes Håp kapitel 27. 192. Fra side 268 i den engelske utgave. | tilbake |
I oppriktig tro tok han imot Jesu ord som en nådegave til nytt liv. Han bad ikke om noe mer, men ble liggende taus, for han var så lykkelig at han ikke kunne uttrykke det med ord. Himmelens lys strålte i ansiktet hans, og de som stod omkring, betraktet dette synet med hellig ærefrykt. |