I hjemmet til den lamme som var blitt helbredet, ble det stor fryd da han kom tilbake. Med letthet bar han den båren han hadde ligget på da han ble ført til Jesus. Familien samlet seg omkring ham, gråt av glede og torde nesten ikke tro sine egne øyne, for han stod foran dem i manndommens fulle kraft. Armene, som hadde vært livløse, lystret momentant. Huden, som hadde vært innskrumpet og blygrå, var nå frisk og rødlett, og han gikk med faste, lette skritt. Glede og håp stod skrevet i hvert trekk i ansiktet hans, og en ubeskrivelig renhet og fred var kommet i stedet for merkene etter synd og lidelse. Glad takksigelse steg opp fra dette hjemmet, og Gud ble herliggjort gjennom sin Sønn som hadde gitt håpet tilbake til den som ikke hadde noe håp, og styrke til ham som var hardt rammet. Denne mannen og hans familie var rede til å ofre livet for Jesus. Ingen tvil formørket deres tro, og ingen vantro skjemte deres troskap mot ham som hadde brakt lys inn i deres formørkede hjem. Matt 8,2-4; 9,1-8.32-34; Mark l, 40-45; 2,1-12; Luk 5,12-28