Ingen embetsmenn i Palestina var mer forhatt enn tollerne. Det faktum at det var en fremmed makt som påla skatter, var en stadig irritasjon for jødene, fordi det minnet dem om at de hadde mistet sin uavhengighet. Skatteoppkreverne var ikke bare redskaper for romersk undertrykkelse, de var utsugere for egen regning og beriket seg på folkets bekostning. En jøde som tok imot dette embete av romerne, ble betraktet som en forræder mot sitt eget folk. Han ble foraktet som en frafallen og ble satt i klasse med de laveste i samfunnet.