Blant jødene fantes det enda noen trofaste etterkommere av de hellige slekter som hadde bevart kunnskapen om Gud. De håpet fremdeles på det løfte som var gitt til fedrene. De styrket sin tro i den forsikring som ble gitt ved Moses: «Herren Gud skal sende dere en profet som meg, en av deres egne brødre. Og dere skal høre på alt han sier til dere.» Videre leste de hvordan Herren ville salve en til «å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker», og «rope ut et nådens år fra Herren». De leste om hvordan han ville få «utbredt retten på jorden», og at «fjerne kyster venter på hans lære». «Mot ditt lys skal folkeslag vandre, konger skal gå mot din solrenningsglans.»5