På en øm og vennlig måte behandlet Jesus ham som skulle forråde ham. Når Jesus underviste, dvelte han ved de prinsipper for godgjørenhet som rammet selve roten til begjærlighet. Mens Judas hørte på, fremholdt han griskhetens avskyelige natur. Mange ganger var Judas klar over at dette var en omtale av ham selv, og at hans egen synd var blitt påpekt. Men han ville ikke bekjenne og avstå fra sin urettferdighet. Han var selvtilstrekkelig, og i stedet for å stå imot fristelsen, fortsatte han sin svikefulle ferd. Kristus var for ham et levende eksempel på hva han kunne oppnå hvis han benyttet seg av guddommelig hjelp og bistand. Men den ene viktige lærdom etter den andre gikk hus forbi.