Når Jesus underviste disiplene, valgte han å trekke seg tilbake fra bylivets larm og forvirring til stillheten ute på markene og høydene. Der var forholdene mer i samsvar med den selvfornektelse som han ville lære dem. Når han forkynte, samlet han gjerne folket omkring seg under den blå himmelen, på en gresskledd skråning eller på strandbredden. Her hvor han var omgitt av det han selv hadde skapt, kunne han vende sine tilhøreres tanker bort fra alt som var uekte og kunstig, til det som var ekte og naturlig. Veksten og utviklingen i naturen åpenbarte prinsippene i hans rike.