Alle som har valgt å tjene Gud, skal hvile i hans omsorg. Kristus pekte på fuglene og blomstene, og bad tilhørerne å betrakte disse Guds skapninger. «Er ikke dere mer verd enn de?» spurte han. Guds omhu for sine skapninger står i forhold til den rangorden de har. Forsynet våker over den lille brune spurven. Blomstene og gresset som dekker jorden, har del i vår himmelske Fars oppmerksomhet og omhu. Han har omtanke for liljene og gjør dem så vakre at de overstråler Salomos herlighet. Hvor meget mer sørger han da ikke for mennesket som er skapt i hans bilde og til hans ære! Han lengter etter å se sine barn åpenbare en karakter som ligner hans. Likesom solstrålene gir blomstene deres varierte og delikate fargeskjær, preger Gud sjelen med skjønnheten i sitt eget vesen.