| Slektenes Håp kapitel 35. 248. Fra side 335 i den engelske utgave. | tilbake |
Den ville stormen hadde drevet båtene nært sammen, og alle så miraklet. I stillheten som fulgte, ble all frykt glemt. De hvisket seg imellom: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.» |