De besatte fra gravhulene
Tidlig om morgenen kom Jesus og de som var med ham, inn til stranden. Sollyset som brøt frem, berørte sjø og land som med en velsignet fred. Men ikke før var de gått i land, så møtte de et syn som var mer fryktelig enn stormen. Fra et skjulested blant gravene kom to besatte farende mot dem som om de ville rive dem i stykker. Rester av lenkene som de hadde slitt i stykker da de flyktet fra innesperringen, hang og slang omkring dem. De var opprevet og blødde på kroppen der de hadde skåret seg med skarpe steiner. Gjennom det lange, sammenfiltrede håret lyste de stirrende øynene. Selve bildet av menneskelighet var likesom slettet ut av de demoner som de var besatt av, og de så snarere ut som ville dyr enn mennesker.