Peter, som alltid var parat til å uttale seg, sa: «Du ser hvordan folk trenger seg på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg?» Jesus svarte: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.» Han kunne kjenne forskjell på en troens berøring og en tilfeldig berøring av den likegyldige mengden. En slik tillit skulle ikke overses. Til denne beskjedne kvinnen ville han tale trøstens ord som skulle bli et gledens kildevell for henne, og som ville være en velsignelse for hans etterfølgere til tidens slutt.