Det tjener oss selv til gode at vi bevarer enhver Guds gave i friskt minne. På den måten blir troen styrket til å be om og til å ta imot mer og mer. Det er en større oppmuntring for oss i den minste velsignelse vi selv får fra Gud, enn i alt det vi kan lese om andres tro og erfaring. Den som med et åpent sinn tar imot Guds nåde, skal bli som en vannrik hage. Hans legedom skal hurtig spire frem. Hans lys skal skinne i mørket, og Herrens herlighet skal åpenbare seg over ham.3