Ved Betsaida hadde de sett hvordan det lille forråd de hadde, ble nok til å mette folkemengden når Jesus velsignet det. Likevel kom de med alt de hadde, idet de stolte på at han hadde makt til å mangfoldiggjøre det for den sultne forsamlingen. Dessuten var det jøder han hadde mettet ved Betsaida, mens disse var hedninger og fremmede. Jødisk fordom var enda sterk hos disiplene, og de svarte: «Hvordan kan noen skaffe mat her i ødemarken til å mette alle disse?» Men de gjorde som han sa, og kom til ham med det de hadde - sju brød og to fisker. Folkemengden ble mettet, og sju fulle kurver ble til overs. Slik ble fire tusen menn foruten kvinner og barn mettet, og Jesus sendte dem bort, glade og takknemlige.