Deretter drog han og disiplene over sjøen til Magadan i den sørlige enden av sletten ved Gennesaret. I grenseområdet ved Tyrus og Sidon var han blitt glad og oppmuntret på grunn av den tillit den syrisk-fønikiske kvinnen hadde vist. Den hedenske befolkningen i Dekapolis hadde tatt imot ham med glede. Nå gikk han igjen i land i Galilea, hvor hans makt var blitt åpenbart på den mest slående måten. Her var de fleste av hans barmhjertighetsgjerninger blitt utført, og her hadde han forkynt og undervist. Men på dette stedet ble han møtt med hånlig vantro.