Maria undret seg
Maria grunnet på Simeons store og omfattende profeti. Idet hun så på barnet som lå i armene hennes, og husket de ordene som gjeterne fra Betlehem hadde uttalt, ble hun fylt av takknemlig fryd og lyse forhåpninger. Simeons ord minnet henne om Jesajas profeti: «En kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter. Herrens Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om Herren og frykt for ham .... Rettferd er beltet han har om livet, troskap er beltet om hoftene.» «Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram .... For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.»7