Da Jesus sa dette, var han i den tempelforgården som særlig hadde tilknytning til tjenesten i forbindelse med løvhyttefesten. Midt i denne forgården stod to høye master med store lampeholdere. Etter kveldsofferet ble alle lampene tent, og de kastet sitt lys ut over Jerusalem. Denne seremonien var til minne om lysstøtten som veiledet Israel i ørkenen, og den ble også betraktet som et symbol som pekte frem til Messias' komme. Om kvelden når lampene ble tent, var denne forgården skueplass for fryd og glede. Prestene i templet og folkets rådsherrer, menn i gråhåret alder, tok del i festdansen til lyden av instrumentalmusikk og levittenes sang.