I alle våre prøver har vi en hjelper som aldri svikter. Han lar oss ikke være alene om å kjempe mot fristelser, stride mot det onde og til sist bli knust under byrder og sorg. Selv om han nå er skjult for dødelige menneskers blikk, kan vi med troens øre høre hans stemme som sier: Frykt ikke, jeg er med dere. Jeg er den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Jeg har holdt ut dine sorger, opplevd dine kamper og møtt dine fristelser. Jeg vet om dine tårer, jeg har også grått. De sorger som er for dype til å kunne hviskes inn i noe menneskes øre, kjenner jeg. Tro ikke at du er ensom og forlatt. Selv om din smerte ikke rører noen streng i noe hjerte på jorden, så se på meg, og lev! «For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.» 7