«Jeg er oppstandelsen og livet»
Opprørt av motstridende følelser skyndte Marta seg av sted for å møte Jesus. I det uttrykksfulle ansiktet hans kunne hun lese den samme ømhet og kjærlighet som alltid hadde vært der. Hennes tillit til ham var usvekket. Men hun tenkte på sin bror som også Jesus hadde kjær. Hun var overveldet av sorg fordi Jesus ikke var kommet før. Likevel håpet hun at han endog nå ville gjøre noe for å trøste dem. Derfor sa hun: «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.» Midt i all støyen fra sørgekonene hadde søstrene gang på gang gjentatt disse ordene.