I Jerusalem ventet Herodes utålmodig på at vismennene skulle komme tilbake. Da tiden gikk uten at de viste seg, ble han mistenksom. Rabbinernes uvillighet til å peke ut stedet hvor Messias skulle bli født, og at vismennene med hensikt hadde unngått ham, syntes å tyde på at de hadde gjennomskuet hans plan. Dette gjorde ham rasende. Hans list hadde slått feil, men enda var det anledning til å bruke makt. Han ville statuere et eksempel når det gjaldt denne barnekongen. Disse stolte jødene skulle få se hva de kunne vente seg hvis de prøvde å sette en annen konge på tronen.