Judas hadde høye tanker om sine lederevner. Han mente at han hadde langt bedre forstand på pengesaker enn de andre disiplene. Og han hadde fått dem til å mene det samme. Han hadde vunnet deres tillit og hadde en sterk innflytelse over dem. De hadde latt seg narre av hans angivelige omsorg for de fattige. Hans listige antydninger fikk dem derfor til å se med mistillit på Marias hengivenhet. En hviskende mumling spredte seg rundt bordet: «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne jo vært solgt for mange penger til hjelp for de fattige.»