Marias handlemåte var nettopp det disiplene trengte for å forstå at Jesus gjerne ville de skulle gi uttrykk for sin kjærlighet til ham. Han hadde vært alt for dem, og de kunne ikke skjønne at han snart skulle bli tatt fra dem, og at de ikke ville kunne vise ham noe tegn på takknemlighet for hans store kjærlighet. At Kristus levde som menneske, borte fra himmelen, medførte en ensomhet som disiplene aldri skjønte eller verdsatte slik de burde ha gjort. Det gjorde ham ofte sorgfull at disiplene ikke viste den oppofrelse de burde. Han visste at dersom de var under innflytelse av de himmelske engler som var hos ham, ville de også skjønne at ingen oppofrelse var for stor når det gjaldt å gi uttrykk for hjertets åndelige hengivenhet.