Den onde tjeneren sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer.» Han sier ikke at Kristus ikke vil komme. Han latterliggjør ikke tanken om hans gjenkomst. Men i sitt hjerte og ved sine handlinger og ord erklærer han at det tar tid før Herren kommer. Han får andre til å oppgi sin overbevisning om at Herren kommer snart. Hans innflytelse leder dem til en formastelig og likegyldig utsettelse, og de blir befestet i sin verdslighet og sløvhet. Verdslige lidenskaper og fordervede tanker får makt over sinnet. Den onde tjeneren eter og drikker og forener seg med verden når det gjelder å søke fornøyelser. Han slår sine medtjenere og anklager og fordømmer dem som er tro mot sin Herre. Han gjør felles sak med verden. Like søker like, og de vokser sammen i overtredelser. En slik allianse får fryktelige følger. Sammen med verden blir han fanget i fellen. «Da skal tjenerens herre komme ... en time han ikke kjenner, og hogge ham ned. Han skal dele skjebne med hyklerne.»