Ofte gav han uttrykk for den gleden han hadde i sitt sinn, ved å synge salmer og åndelige sanger. Folk i Nasaret hørte ham ofte når han stemte i med pris og takk til Gud. Han hadde samfunn med himmelen i sang. Når arbeidskameratene klaget over at arbeidet var slitsomt, ble de oppmuntret av den melodiske sangen. Det var som om hans lovsang drev bort de onde englene, likesom røkelse som fylte stedet med vellukt. Tilhørernes tanker ble ledet bort fra pilegrimsvandringen her på jorden til det himmelske hjem.