På Kristi tid ble en bygd eller by som ikke sørget for den religiøse utdanning av de unge, ansett for å være under Guds forbannelse. Likevel var undervisningen blitt mye av en formsak, for tradisjonen hadde i høy grad fortrengt Den hellige skrift. Sann utdanning ville lede de unge til å «søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham».2