Det var sparsomt det dere delte ut av brødsmuler til de stakkars menneskene som sultet. Det var tynne og usle plagg dere gav bort til vern mot den bitende kulden. Tenkte dere da på at dere gav det til herlighetens Herre? Hver eneste dag i deres liv var jeg hos dere i skikkelse av disse ulykkelige menneskene. Men dere oppsøkte meg ikke. Dere ville ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg kjenner dere ikke.