Nattverden skulle ikke være en sorgens stund. Det var ikke hensikten med den. Når Guds folk samles omkring hans bord, skal de ikke tenke tilbake på de ganger de kom til kort, og klage over det. De skal ikke være opptatt av sine tidligere erfaringer i kristenlivet, enten de har vært oppløftende eller nedslående. De skal ikke tenke på uoverensstemmelsene mellom dem og deres trosfeller. Den forberedende handlingen har tatt vare på alt dette. Selvransakelse, syndsbekjennelse og forlikelse i tilfeller av uenighet har funnet sted. Nå kommer de for å møte Kristus. De skal ikke stå i korsets skygge, men i dets frelsende lys. De skal åpne sinnet for de klare stråler fra «rettferds sol». Med hjerter som er renset i Kristi dyrebare blod, og fullt klar over at han er usynlig til stede, skal de høre hans ord: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.»6