Herren vet alt om sine trofaste tjenere som er i fengsel for hans skyld, eller som er forvist til øde øyer. Han trøster dem med sitt eget nærvær. Når den troende for sannhetens skyld blir stilt frem for urettferdige domstoler, står Kristus ved siden av ham. Alle beskyldninger som rammer ham, rammer også Kristus. Igjen og igjen blir Kristus dømt i sine disiplers skikkelse. Når en blir innesperret bak fengselsmurer, oppliver han sinnet med sin kjærlighet. Når en lider døden for hans skyld, sier Kristus: «Jeg er ... den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket.»3 Det livet som ofres for meg, blir bevart til evig herlighet.