Påsken var tidfestet til slutten av mars eller begynnelsen av april. Hele landet stod i flor og gledet seg over fuglesangen. Langs hele veien var det minneverdige steder fra Israels historie, og fedre og mødre fortalte barna om de undergjerninger Gud hadde gjort for sitt folk i tidligere tider. Reisetiden gikk med sang og musikk, og da tårnene i Jerusalem endelig kom til syne, stemte alle i den triumferende strofen: «Nå har vi satt vår fot i dine porter, Jerusalem .... Måtte fred få råde bak dine murer, trygghet i dine borger!»1