I begynnelsen hadde Faderen og Sønnen hvilt på sabbaten etter sin skapergjerning. Da «himmelen og jorden ... med hele sin hær» var fullført, frydet Skaperen og alle de himmelske vesener seg idet de betraktet det herlige synet, «mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd».1